Går sammen for å sikre vannkraftverdier

«Vi organiserer oss for å stå opp for eierskapet i vannkraftsektoren og sikre at kommunale eiere får sin rettmessige del av verdiskapingen fra vannkraftproduksjonen», sier nyvalgt leder i Nettverk for kommunale vannkrafteiere, Inderøy-ordfører Ida Stuberg (Sp).

Stuberg mener kommunale vannkrafteiere er offer for en skattepolitikk som overfører stadig større verdier fra eierkommunene til statskassen. Som eksempel trekker hun fram eierne til energiselskapet Lyse, der beregninger fra THEMA Consulting Group viser at kommunene i Stavanger-regionen over en tiårsperiode har gått glipp av 700 millioner kroner. For landet som helhet viser beregninger at nettoøkningen i skatteprovenyet fra vannkraftproduksjon er på ca 14 milliarder kroner i perioden 2007-2019.

«Kommunene har eierskap til store verdier som skulle gått til velferdsproduksjon lokalt, men sitter igjen med en stadig mindre del av kaken. Kun en tredjedel av verdiskapingen fra norsk vannkraftproduksjon blir igjen hos lokale eier- og vertskommuner. Resten tar staten. Denne skjevfordelingen finner vi oss ikke lengre i. Derfor oppfordrer vi til tverrpolitisk dugnad for en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen», sier Stuberg.

Tverrpolitisk samarbeid

Sp-ordføreren fra Inderøy får støtte fra Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) og varaordfører i Ringerike Dag E Henaug (H), som også er valgt inn i styret for den nyetablerte interesseorganisasjonen.

«Skal vi få gjort endringer i skatteregimet for vannkraften, så må vi som eiere stå sammen by og land og på tvers av partilinjer. I skattepolitikken er det naturlig at vi som eiere også jobber tett sammen med bransjen og vertskommunene», slår Mohn fast.

«Vannkraften er nøkkelen til det norske fornybarsamfunnet. Det var utbyggingen av vannkraften som gjorde Norge til en industrinasjon og la grunnlaget for den norske velferdsstaten for godt over 100 år siden. Og det er vannkraften som fortsatt vil være ryggraden i kraftsystemet og bringe oss over i fornybarsamfunnet. Eierkommunene er derfor en del av løsningen på elektrifiseringen av samfunnet.»

«Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at klimautfordringene er enda større enn det man tidligere har hatt grunn til å tro, og at utfasingen av fossile energikilder må gå raskere. Det betyr at fornybare energikilder som vannkraft vil få en enda mer sentral rolle og øke i verdi. Samtidig vil interessen fra myndighetene på vannkraften som skatteobjekt øke, noe som gjør det enda mer aktuelt for kommunale vannkrafteiere å stå sammen for å ivareta sine interesser», sier Dag Erik Henaug.

Norge har ca 1 500 vannkraftverk med en samlet årsproduksjon på rundt 135 TWh. Mange av vannkraftverkene ble bygget på 1960-tallet og nærmer seg teknisk levealder. Derfor er det stort behov for rehabiliteringer for å opprettholde dagens produksjon, samtidig som det for mange av anleggene vil være mulig å øke produksjonen gjennom en oppgradering.

Ikke godt nok

Skattesystemet har i en årrekke vært en barriere for viktige investeringer i regulerbar vannkraft.

I mange tilfeller har kun strengt nødvendige investeringer blitt gjennomført og potensialet i vannkraften har ikke blitt hentet ut. Insentivene for å investere i regulerbar vannkraft er blitt bedre etter at Stortinget ved behandling av statsbudsjettet for 2021 vedtok at grunnrenteskatten fra og med i år skal utformes som en kontantstrømskatt. Dette vil gjøre det mer attraktivt å investere i opprusting og utvidelser av gamle kraftverk.

Men dessverre ble det ikke vedtatt endringer i grunnrenteskattemodellen for investeringer som er gjennomført før 2021. Dermed kommer heller ikke stortingsflertallets vedtak kommunale eier- og vertskommuner til gode. Grunnrenteskatten vil fortsatt i sin helhet tilfalle staten på bekostning av velferdsproduksjon i kommunene.

Grunnrenteskatten er uttrykk for den meravkastningen som teoretisk sett oppstår ved utnyttelsen av en knapp naturressurs som utbyggbare vannfall i Norge utgjør. Da grunnrenteskatten ble innført i 1997 var skattesatsen 27 %. I 2019 var skattesatsen økt til 37 %.

Lokal velferdsproduksjon

Det er skiftende regjeringer som de siste tiårene har funnet det betimelig å innrette grunnrenteskatten på en måte som i stadig større grad overfører verdier fra kommunene til staten. For vertskommuner har det gjort at grunnlaget for å beregne formuesverdi og eiendomsskatt av vannkraftproduksjonen er blitt redusert, noe som igjen fører til lavere skatteinntekter. Mens eierkommunene har måttet finne seg i at innretningen på grunnrenteskatten har ført til lavere utbytter.

Beregninger THEMA Consulting Group har gjort for Lyse viser at grunnrenteskatten økte med 800 millioner kroner i perioden 2007 til 2017. Selskapsskatten er riktignok redusert i samme periode, men skattebelastningen har totalt sett økt med 700 millioner kroner. Dette er penger eierne har gått glipp av, og som kunne blitt brukt til mer velferdsproduksjon i kommunene – som skole, barnehager og eldreomsorg.

Tilsvarende tap har andre kommuner med eierskap i vannkraftselskap blitt påført. Nettverk for kommunale vannkrafteiere vil ha endringer i innretningen av grunnrenteskatten slik at en større del av verdiskapingen blir igjen hos eier- og vertskommuner.